|

Historien om Paraglideren og Oslo Paraglider Klubb
Paragliding kom til verden ved en tilfeldighet for noen få år siden og mange år siden Leonardo Da Vinci hadde fått ideén og laget tegninger. På 1970-tallet var det noen fallskjermhoppere som ikke fikk hoppe grunnet dårlig vær. Et lyst hode fikk da ideen om å ta skjermen til en bratt bakke, legge ut skjermen bak seg, og løpe ned bakken. Var bakken bratt nok og vinden blåste inn, fikk en seg et lite svev.
Det ble ingen fart på utviklingen før 85-86, da man i mellom-Europa begynta å lage skjermer spesielt for paragliding. Disse var ikke stort bedre enn fallskjermer, men kunne lages billigere. Noen seilfabrikanter begynte også å bli interessert. Det viste seg at skjermene som ble laget i spinnakerduk var lettere å trekke opp, og de fløy bedre. Utviklingen gikk deretter med stormskritt. Allerede i 1992 var lengste tid i lufta på 11,5 timer (på Hawaii) og lengste distanse 284 km. Dagens verdensrekord er på rundt 330 km (1995).
Utviklingen de siste årene har bremset noe opp når det gjelder ytelse. Produsentene nærmer seg det som er fysisk mulig å hente ut med dagens konstruksjon. Men samtidig blir sikkerheten stadig forbedret, for både nybegynner, mellomstadie og konkurranse-vinger. Dagens beste skjermer har en maksimal hastighet på rundt 50 km/t og har et glidetall på rundt 8 (det vil si at de glir 8 meter bortover for hver meter de synker).
Til Norge kom sporten på midten av 80-tallet, men allerede i 1981 prøvde man å fotstarte en vanlig fallskjerm i Grefsenkleiva i Oslo. Det ble ikke noe system over sporten før i 1986. Da ble det satt igang et instruktørkurs på Oppdal. Først da sporten kom til Hemsedal i 1987 ble det virkelig fart i sakene. I dag har vi rundt 70 klubber og mer enn 1200 utøvere.
Grunnlaget for Oslo Paraglider Klubb ble dannet tidlig i 1987. På vårparten innførte Torgersen Sport a/s 12 skjermer, etter at innehaveren hadde tatt et kurs i Chamonix. Behovet for å få sporten inn i faste former meldte seg etter hvert.
Den 6. september 1987 ble holdt stiftelsesmøte i Oslo. Etter en kort og heftig diskusjon om klubbens navn ble det enstemmig valgt Oslo Paraglider Klubb. Klubben startet da med 18 medlemmer, 10 for å tilfredsstlle NIF's lover for stiftelse, pluss 8 for å få nok til å bli godkjent av Norges Idrettsforbund og Norsk Aeroklubb.
De færreste hadde sett i paraglider i virkeligheten - kun på bilder. I løpet av de 3-4 første årene fikk klubben rundt 100 nye medlemmer hvert år og antallet er nå 461 pr 16/09-03.
|
|

  

  
|
|